Brudd i nakken er en fryktet skade. Hvis bruddet er ustabilt, kan bevegelser i nakken føre til skade på nerverøtter eller ryggmargen, som ligger i en kanal som dannes av nakkevirvlene der de ligger oppå hverandre.

Som vist på tegningen, kan to av virvlene gli i forhold til hverandre, slik at ryggmargen kommer i klem. Avhengig av hvor høyt oppe i nakken skaden sitter, kan denne avklemmingen føre til fullstendige lammelser i bena, armene eller til og med at pustemuskulaturen lammes. Skader på de nederste nakkevirvlene kan gir lammelser i bena, sitter skaden høyere opp i nakken vil også armene rammes, og brudd aller øverst i nakken kan lamme pustemuskulaturen, med døden til følge.

Hvis en utøver er skadet i et stup eller et fall med stor hastighet (f. eks. skihopping, alpint, snowboard), har smerter eller skjevstilling i nakken eller ikke klarer å bevege ben eller armer skal han behandles som om han har en alvorlig nakkeskade inntil det motsatte er bevist!

Dette gir mistanke om et ustabilt brudd i nakken, og enhver bevegelse i nakken kan forverre skaden og føre til at ryggmargen skades. Han skal ikke reise seg, flyttes eller tillates å bevege på nakken! Dersom ryggmargen ikke er skadet, kan slike bruddskader behandles med utmerket resultat. Forutsetningen er at skaden stabiliseres på stedet og at pasienten transporteres med nakken i stabil stilling.

Hvis nakken er skjev eller muskulaturen rundt nakken er stram kan dette være pasientens eneste beskyttelse mot ryggmargsskade og man skal ikke forsøke å rette ut nakken. Hvis pasienten er bevisstløs pasient skal han ikke flyttes før nakken er stabilisert.

Det er viktig at den mest erfarne på skadestedet tar ledelsen; ring etter ambulanse, som vil ha spesielle bårer til å stabilisere pasienter med nakkeskade under transporten til sykehus.

Mens man venter på hjelp og utstyr kan en holde nakken stabil ved å bruke en hånd på hver side av hodet. Pass på å ikke bøye eller strekke; ikke korrigere stillingen. Hvis pasienten ikke puster og man må gi munn-til-munn behandling, åpnes luftveiene ved å trekke kjeven ned og frem, ikke ved å bøye i nakken.