AKUTTE SKADER
Les mer om de akutte skulderskadene

De vanligste akutte skulderskadene blant idrettsutøvere er brudd i kragebeinet, skader i leddet mellom kravebenet og skulderbladet og skulder ute av ledd.

 

Brudd i kragebeinet

Brudd i kragebeinet er svært vanlig hos barn og yngre ved fall på skulderen eller fall på utstrakt arm.

Skaden kan også skje ved et direkte slag mot kragebeinet, f. eks. med en kølle. Hevelsen og feilstillingen kommer med en gang, og er oftest lett å se.

På tegningen er bruddet midt på kragebeinet, men bruddet kan også være lengre ut mot skulderleddet, og feilstillingen kan da være mindre tydelig.

Ved mistanke om brudd i kragebeinet må pasienten undersøkes av lege. Diagnosen stilles med røntgenundersøkelse.

De fleste brudd i kragebeinet er enkle å behandle og gror på 3-4 uker. Åttetallsbandasje eller såkalt "collar & cuff"-bandasje brukes for å lindre smerter, ikke for å holde bruddet på plass. Alle brudd gror med en forkortning og en synlig kul over bruddet.

Dette er ingen grunn til bekymring, det blir aldri problemer med senere funksjon av den grunn. Kulen vil dessuten ofte bli vesentlig mindre etter hvert som barnet vokser. Operativ behandling er kun aktuelt i helt spesielle tilfeller.

Pasienten kan begynne å trene bevegelser og bruke armen så snart smertene tillater det. Prognosen er som regel meget god.

 

Skader i leddet mellom kragebeinet og skulderbladet (acromioklavikulærleddet)

Skader på acromioklavikulærleddet er vanlige i idrett. Skadene oppstår ved fall på skulderen, slik at leddet mellom kragebeinet og skulderbladet trykkes sammen. Dette kan skade brusken i leddet og leddbåndene som holder leddet på plass.

Også de andre leddbåndene mellom kragebeinet og skulderbladet kan ryke, dersom kraften er stor og retningen ugunstig. De fleste skadene er milde, slik at en ikke kan se noen feilstilling i leddet.

Men dersom flere leddbånd ryker, vil en kunne se større betydelig feilstilling i leddet, slik som på tegningen. Skader på acromioklavikulærleddet graderes etter graden hvor stor feilstillingen er.

Slike skader bør undersøkes av lege. Typiske funn er hevelse og ømhet over acromioklavikulærleddet og eventuelt synlig feilstilling, hvor en ser at skulderkonturen er forskjellig når en sammenlikner skadet og frisk skulder. For en sikker gradering av skaden vil legen som oftest ta røntgenbilder av begge skuldre mens pasienten belaster ved å holde en vekt i hendene.

I de aller fleste tilfellene vil det være liten eller ingen feilstilling, og disse skadene behandles med opptrening. På samme måte som for brudd i kragebeinet vil en kunne bruke fatle eller liknende bandasje for å lindre smertene til å begynne med.

Opptrening kan starte så snart smertene tillater det, første bevegelighet og deretter styrke. Pasienten kan begynne med idrett når bevegelighet og styrke er normal og han kan gjennomføre idrettsspesifikke øvelser uten smerter. Prognosen er god, og selv om der er litt feilstilling i leddet gir det som regel ingen plager. Skader med større feilstilling bør vurderes av ortoped med tanke på operativ behandling.

Hos noen vil vedvarende smerter og funksjonsnedsettelse gjøre operasjon nødvendig.

 

Skulder ut av ledd

Et fall på utstrakt arm, eller kraftig drag bakover på spent arm, som når en håndballspiller takles i skuddøyeblikket, kan føre til at skulderen går ut av ledd. Hos utøvere som har hatt skulderen ute av ledd flere ganger tidligere, skal det ofte ikke mye til.

Skulderkula glir som regel fremover og nedover. Ofte er det ikke bare leddkapsel, menisk og leddbånd som skades, som vist på tegningen, men det kan også bli mindre bruddskader på selve skulderkula.

Når skulderen, det vil si skulderkula, er ute av ledd vil pasienten holde armen i en typisk stilling med underarmen lett rotert utover og overarmen litt ut fra kroppen. Pasienten vil være ute av stand til å kunne bevege i skulderen.

Dersom man sammenlikner med frisk side, vil man se at skulderkonturen er forandret som vist med den stiplede (før skade) og heltrukne (etter skade) linjen på tegningen. I enkelte tilfeller kan nerveforsyningen eller blodtilførselen til armen være utsatt så lenge skulderen er ute av ledd.

Pasienter som får skulderen ut av ledd for første gang skal, dersom det er mulig, transporteres til sykehus for undersøkelse hos lege. En serie røntgenbilder vil bekrefte diagnosen, og fortelle i hvilken stilling skulderkula ligger. Røntgenbildene vil også vise om det samtidig er bruddskader; det er mer aktuelt hos eldre pasienter.

Behandlingen består i å få skulderkula på plass i leddet igjen. Det finnes flere ulike manøvre som kan brukes for å få til dette, men hos pasienter som får skulderen ut av ledd for første gang kan det være vanskelig å få disse til på grunn av smerter og muskelkramper.

Ofte vil man derfor måtte gi sterke smertestillende, særlig hos muskuløse idrettsutøvere. Hos pasienter som har fått skulderen ut av ledd flere ganger, og som kjenner igjen skaden, kan det være enklest å trekke skulderen på plass med en gang; før muskelkramper og smerter gjør det vanskelig.

Det finnes også en metode pasienten kan bruke selv, dersom han befinner seg langt fra hjelp. Denne kan være nyttig å lære seg for pasienter som stadig får skulderen ut av ledd. Som vist på tegningen folder pasienten hendene rundt kneet samtidig som han strekker ut i hoften og lener seg bakover.

Dette må gjøres meget langsomt, og utfordringen er å klare å slappe fullstendig av i skuldermuskulaturen. Metoden fungerer godt, og er uten komplikasjoner.

Etter at skulderkula er kommet på plass i leddet brukes fatle så lenge smertene varer, vanligvis 3-4 dager. Pasienter som har hatt skulderen ut av ledd bør gjennomgå rehabilitering med veiledning av fysioterapeut med vekt på opptrening av bevegelighet, muskulær balanse og styrke.

Innen det er aktuelt å begynne med idrett igjen må pasienten ha oppnådd bevegelighet og styrke som i den andre skulderen, og skulderen må tåle spesifikke skuldertester. Vanligvis tar det minst tre måneder. Går man for tidlig tilbake, så øker risikoen for at skulderen skal gli ut igjen. Hos unge og aktive er sjansen for at skulderen skal gli ut igjen stor.

Det betyr at mange vil anbefale operasjon for å stabilisere skulderleddet allerede ved første gangs skade, spesielt de som driver kastidretter og har skadet kastarmen.

Les mer om skulderskader i boka Idrettsskader (Roald Bahr/Sverre Mæhlum) Gazette Bok, Oslo.




Denne websiden krever Adobe Flash Player installert. Klikk på knappen under for å få siste versjon av Flash Player.

Get Adobe Flash player

Kasterens paradoks er at funksjonell stabilitet i skulderen er helt avgjørende for prestasjonsevnen; uten stabilitet i skulderleddet er effektiv kraftoverføring ikke mulig.

Men samtidig må bevegeligheten være god, ellers er det ikke mulig å ”spenne armen” maksimalt i kastøyeblikket.

Stabilitet i skulderen kan altså ikke oppnås ved å være stiv i skulderen; stabilitet avhenger av et finkoordinert samspill muskler rundt skulderbuen. Disse stabiliserende musklene må være både sterke og utholdende. Dette gjelder alle kastidretter, raquetidretter og ballspill som håndball (skudd) og volleyball (smash og serve).

Treningsprogram for å forebygge kastskulder baserer seg på de samme øvelsene og prinsippene som man benytter ved opptreningen av pasienter med skulderskader. Men i stedet for å begynne denne treningen etter at skulderleddet er tøyd ut og skadet, lønner det seg for kastutøvere å starte slik trening tidlig, slik at en unngår skade.

Et første element i treningen er å trene opp styrke og muskulær utholdenhet i muskulaturen som stabiliserer skulderleddet, det vil si rotatormansjetten (supraspinatus, infraspinatus, teres minor og subscapularis), og muskulaturen som stabiliserer skulderbladet, det vil si trapesmuskelen (trapezius) og sagmuskelen (serratus anterior).

Disse relativt små musklene utgjør den indre skuldermuskulaturen, og i motsetning til de store ytre musklene omkring skulder og brystkasse, som har som oppgave å sette maksimal kraft og fart på armen, har de indre musklene som primæroppgave å sikre at skulderkula er midt i leddet og at skulderbladet er i en mest mulig hensiktsmessig posisjon til enhver tid.

Deretter legges det vekt på å trene samspillet mellom disse musklene i stadig mer krevende øvelser der hvor det stilles store krav til å kontrollere skulderleddet og skulderbladets posisjoner.

I tillegg hører tøyningsøvelser med, spesielt for å motvirke at muskulatur og leddkapsel på baksiden av leddet blir korte.

Det hører også med å ha god stabilitet i ryggsøyle og rundt bekkenet. Skulderprogrammet i rammen til høyre inneholder også øvelser for å trene opp kjernestabiliteten, men du kan finne mer omfattende programmer på sidene om rygg og lyske/bekken

Styrkeøvelser for rotatormansjetten kan gjøres med trekkapparat, med vekter (liggende på benk) eller med strikk. Det finnes spesielle strikker for dette formålet som er veldig greie å bruke; de kan alltid være med i treningsbaggen slik at øvelsene kan gjøres over alt, f. eks. som oppvarming til trening.

Strikkene finnes også i flere utførelser med ulik elastisitet, fra lette til vanskelige. Treningen bør gjøres med en blanding av maksimal styrketrening (tyngre vekter/stivere strikk, maksimalt 8-10 repetisjoner til utmattelse) og muskulær utholdenhetstrening (lettere vekt/mer tøyelig strikk, hvor utøver klarer minst 20-25 repetisjoner).

Det komplette øvelsesprogrammet for skulderen finner du i rammen til høyre. Dette inneholder også øvelser for å trene opp stabiliteten omkring skulderbladet og øvelser som stiller større krav til koordinasjon av den stabiliserende muskulaturen. Et større utvalg øvelser finner du på Olympiatoppens sider.

Den moderne medisinske faghåndboken, IDRETTSSKADER, har fått svært god omtale fra fagmiljø på begge sider av Atlanterhavet.

IDRETTSSKADER er en omfattende illustrert guide til diagnostikk, behandling og forebygging av både akutt- og belastningsskader i forbindelse med fysisk aktivitet.

Boka er pedagogisk oppbygd i struktur og visuelt uttrykk, og tilnærmer seg problematikken kroppsdel for kroppsdel, skade for skade, fra topp til tå.

Bak boka står Norsk idrettsmedisinsk forening, landets ledende fagmiljø, og hver del er skrevet og tilrettelagt eksperter på de respektive områdene. Boken finnes allerede på norsk, svensk, spansk, amerikansk engelsk og forenklet kinesisk.

I løpet av 2008 gis den ut på gresk og i 2009 på tradisjonell kinesisk.

 

Boka er i Norsk Idrettsmedisin, medlemsbladet til Norsk Idrettsmedisinsk Forening, beskrevet som ”et must for alle leger og fysioterapeuter” – og anbefales spesielt for primærleger.

Svensk Idrottsmedicin rangerer boken blant de fremste idrettsmedisinske bøkene på verdensbasis, mens det anerkjente britiske medisinske fagtidsskriftet British Journal of Sports Medicine (BJMS) i 2006 omtalte den engelskspråklige utgaven som Årets bok.

En vesentlig grunn til oppmerksomheten boka har fått, er illustrasjonsmaterialet. IDRETTSSKADER inneholder over 300 unike anatomiske fargetegninger, over 160 tegninger av øvelser for rehabilitering og over 130 røntgenbilder og andre bilder. Den medisinske illustratøren Tommy Bolic har høstet mange lovord for tegningene i boka.

Bestilling av IDRETTSSKADER.

IDRETTSSKADER kan bestilles i Norge via Norli bokhandlere. For andre språkversjoner, se under.

OBS NYTT: Idrettsskaderboken er nå overtatt av Fagbokforlaget, og et nytt opplag er i trykk (status oktober 2010). Ta kontakt med Fagbokforlaget. 

 

Svensk: Sisu Idrottsböcker

Engelsk: Human Kinetics

Spansk: Medica Panamerica

Kinesisk: Peoples Sports Publishing House of China

 

Se alle artikler >