De vanligste akutte skulderskadene blant idrettsutøvere er brudd i kragebeinet, skader i leddet mellom kravebenet og skulderbladet og skulder ute av ledd.

Brudd i kragebeinet

Brudd i kragebeinet er svært vanlig hos barn og yngre ved fall på skulderen eller fall på utstrakt arm. Skaden kan også skje ved et direkte slag mot kragebeinet, f. eks. med en kølle. Hevelsen og feilstillingen kommer med en gang, og er oftest lett å se. På tegningen er bruddet midt på kragebeinet, men bruddet kan også være lengre ut mot skulderleddet, og feilstillingen kan da være mindre tydelig. Ved mistanke om brudd i kragebeinet må pasienten undersøkes av lege. Diagnosen stilles med røntgenundersøkelse.

De fleste brudd i kragebeinet er enkle å behandle og gror på 3-4 uker. Åttetallsbandasje eller såkalt "collar & cuff"-bandasje brukes for å lindre smerter, ikke for å holde bruddet på plass. Alle brudd gror med en forkortning og en synlig kul over bruddet.

Dette er ingen grunn til bekymring, det blir aldri problemer med senere funksjon av den grunn. Kulen vil dessuten ofte bli vesentlig mindre etter hvert som barnet vokser. Operativ behandling er kun aktuelt i helt spesielle tilfeller.

Pasienten kan begynne å trene bevegelser og bruke armen så snart smertene tillater det. Prognosen er som regel meget god.

Skader i leddet mellom kragebeinet og skulderbladet (acromioklavikulærleddet)

Skader på acromioklavikulærleddet er vanlige i idrett. Skadene oppstår ved fall på skulderen, slik at leddet mellom kragebeinet og skulderbladet trykkes sammen. Dette kan skade brusken i leddet og leddbåndene som holder leddet på plass. Også de andre leddbåndene mellom kragebeinet og skulderbladet kan ryke, dersom kraften er stor og retningen ugunstig. De fleste skadene er milde, slik at en ikke kan se noen feilstilling i leddet.

Men dersom flere leddbånd ryker, vil en kunne se større betydelig feilstilling i leddet, slik som på tegningen. Skader på acromioklavikulærleddet graderes etter graden hvor stor feilstillingen er.

Slike skader bør undersøkes av lege. Typiske funn er hevelse og ømhet over acromioklavikulærleddet og eventuelt synlig feilstilling, hvor en ser at skulderkonturen er forskjellig når en sammenlikner skadet og frisk skulder. For en sikker gradering av skaden vil legen som oftest ta røntgenbilder av begge skuldre mens pasienten belaster ved å holde en vekt i hendene.

I de aller fleste tilfellene vil det være liten eller ingen feilstilling, og disse skadene behandles med opptrening. På samme måte som for brudd i kragebeinet vil en kunne bruke fatle eller liknende bandasje for å lindre smertene til å begynne med.

Opptrening kan starte så snart smertene tillater det, første bevegelighet og deretter styrke. Pasienten kan begynne med idrett når bevegelighet og styrke er normal og han kan gjennomføre idrettsspesifikke øvelser uten smerter. Prognosen er god, og selv om der er litt feilstilling i leddet gir det som regel ingen plager. Skader med større feilstilling bør vurderes av ortoped med tanke på operativ behandling.

Hos noen vil vedvarende smerter og funksjonsnedsettelse gjøre operasjon nødvendig.

Skulder ut av ledd

Et fall på utstrakt arm, eller kraftig drag bakover på spent arm, som når en håndballspiller takles i skuddøyeblikket, kan føre til at skulderen går ut av ledd. Hos utøvere som har hatt skulderen ute av ledd flere ganger tidligere, skal det ofte ikke mye til.

Skulderkula glir som regel fremover og nedover. Ofte er det ikke bare leddkapsel, menisk og leddbånd som skades, som vist på tegningen, men det kan også bli mindre bruddskader på selve skulderkula. Når skulderen, det vil si skulderkula, er ute av ledd vil pasienten holde armen i en typisk stilling med underarmen lett rotert utover og overarmen litt ut fra kroppen. Pasienten vil være ute av stand til å kunne bevege i skulderen. Dersom man sammenlikner med frisk side, vil man se at skulderkonturen er forandret som vist med den stiplede (før skade) og heltrukne (etter skade) linjen på tegningen. I enkelte tilfeller kan nerveforsyningen eller blodtilførselen til armen være utsatt så lenge skulderen er ute av ledd.

Pasienter som får skulderen ut av ledd for første gang skal, dersom det er mulig, transporteres til sykehus for undersøkelse hos lege. En serie røntgenbilder vil bekrefte diagnosen, og fortelle i hvilken stilling skulderkula ligger. Røntgenbildene vil også vise om det samtidig er bruddskader; det er mer aktuelt hos eldre pasienter.

Behandlingen består i å få skulderkula på plass i leddet igjen. Det finnes flere ulike manøvre som kan brukes for å få til dette, men hos pasienter som får skulderen ut av ledd for første gang kan det være vanskelig å få disse til på grunn av smerter og muskelkramper.

Ofte vil man derfor måtte gi sterke smertestillende, særlig hos muskuløse idrettsutøvere. Hos pasienter som har fått skulderen ut av ledd flere ganger, og som kjenner igjen skaden, kan det være enklest å trekke skulderen på plass med en gang; før muskelkramper og smerter gjør det vanskelig.

Det finnes også en metode pasienten kan bruke selv, dersom han befinner seg langt fra hjelp. Denne kan være nyttig å lære seg for pasienter som stadig får skulderen ut av ledd. Som vist på tegningen folder pasienten hendene rundt kneet samtidig som han strekker ut i hoften og lener seg bakover.

Dette må gjøres meget langsomt, og utfordringen er å klare å slappe fullstendig av i skuldermuskulaturen. Metoden fungerer godt, og er uten komplikasjoner.

Etter at skulderkula er kommet på plass i leddet brukes fatle så lenge smertene varer, vanligvis 3-4 dager. Pasienter som har hatt skulderen ut av ledd bør gjennomgå rehabilitering med veiledning av fysioterapeut med vekt på opptrening av bevegelighet, muskulær balanse og styrke.

Innen det er aktuelt å begynne med idrett igjen må pasienten ha oppnådd bevegelighet og styrke som i den andre skulderen, og skulderen må tåle spesifikke skuldertester. Vanligvis tar det minst tre måneder. Går man for tidlig tilbake, så øker risikoen for at skulderen skal gli ut igjen. Hos unge og aktive er sjansen for at skulderen skal gli ut igjen stor.

Det betyr at mange vil anbefale operasjon for å stabilisere skulderleddet allerede ved første gangs skade, spesielt de som driver kastidretter og har skadet kastarmen.