Det spesielle med skulderleddet er at det stilles ekstreme krav til stabilitet – og bevegelighet – samtidig!

Leddet er utformet for å gi mulighet for ekstrem bevegelighet; det er bare å tenke seg hvordan svømmere og turnere kan rotere armene med hendene knyttet forfra og over hodet, helt bak på ryggen.

Forklaringen er at skulderleddet er et kuleledd, med en relativt stor kule hvilende på en liten leddflate og med relativt løse leddbånd som tillater stor bevegelighet.

Stabilitet avhenger derfor helt og holdent av at skuldermuskulaturen til enhver tid klarer å holde skulderkula midt i leddet. Dette stiller store krav til koordinasjon, spesielt av den indre skuldermuskulaturen, den såkalte rotatormansjetten.

Skulderbladets posisjon er en annen viktig faktor; dette styres også fullstendig av omliggende muskulatur. Styrke og koordinasjonsevne av muskulaturen omkring skulderen er altså avgjørende for å kunne kontrollere posisjonen i skulderleddet.

Kastbevegelsen – en ekstrem belastning på skulderen

Hvordan utvikles en smertefull kastskulder?

Gjentatte kastbevegelser med stor kraft – særlig dersom muskelsamspillet er dårlig slik at skulderkula ikke hele tiden holdes midt i leddet - kan føre til at den fremre delen av leddkapselen gradvis tøyes ut og at det oppstår småskader på rotatormansjetten.

Enkelte kan også være spesielt disponert, ved at de er født med spesielt tøyelige ledd. Kastskulder oppstår ikke etter en enkelt akutt skade, men er et resultat av en lengre prosess. Med det høye antallet repetisjoner en volleyballspiller, tennisspiller eller svømmer utsetter skulderen for kan belastningen overskride tåleevnen, og kapsel og leddbånd tøyes gradvis ut som vist på tegningen under. Til å begynne med kan muskulaturen kontrollere skulderkula gjennom økt aktivitet, men fortsatt aktivitet kan føre til at rotatormansjetten ikke lenger makter å holde kula på plass midt i leddet. Situasjonen blir ofte verre av at muskulaturen som skal holde skulderbladet i riktig posisjonen i forhold til overarmen ikke klarer oppgaven.

Instabiliteten er altså primærproblemet, men smerter på grunn av at rotatormansjetten kommer i klem inne i leddet er ofte følgetilstanden.

Slike skader sees derfor i kast-/smashidretter (gjentatte bevegelser med ekstreme leddutslag og stor kraft), svømming (gjentatte bevegelser med store leddutslag), vektløfting (ekstrem belastning) og idretter med liknende krav.

Hvordan stilles diagnosen?

Pasienter med en typisk kastskulder har som regel aldri hatt skulderen ute av ledd, og eneste symptom er som regel smerter. Dersom det ikke blir gjort en nøyaktig funksjonsundersøkelse av skulderen vil derfor feil diagnose kunne bli stilt; tilstanden oppfattes som en ”senebetennelse” eller tendinose i skuldersenene.

Diagnosen stilles gjennom spesielle tester hvor man undersøker stabiliteten i skulderleddet i ulike posisjoner. Disse testene må gjøres av en trenet undersøker. Det kan i tillegg være aktuelt å gjøre MR-undersøkelse for å kartlegge skadeomfanget på sener, leddmenisker og  kapsel, eller til og med artroskopisk undersøkelse.

Behandling

Behandlingen av kastskulder er opptrening under veiledning av fysioterapeut. Utøveren kan ikke samtidig drive med den aktiviteten eller idretten som har ført til plagene. Opptreningen tar som regel lang tid; utøveren må være forberedt på å bruke 4-5 måneder før han i det hele tatt kan begynne med mer idrettsspesifikk trening.

Det er helt avgjørende for resultatet at alle involverte – utøver, trener, foreldre - forstår betydningen av å tålmodig følge et trinnvis program i nær kontakt med fysioterapeut og lege.

Nøkkelelementer i opptreningen er tøyningsøvelser for skulderens bakside (som ofte er kort), styrketrening av rotatormansjetten og muskulaturen som skal stabilisere skulderbladet, og øvelser for å koordinere samspillet mellom disse musklene i mer og mer krevende situasjoner.

Øvelsesprogrammet som brukes i rehabilitering inneholder mange av de samme øvelsene som de som er brukt i det forebyggende øvelsesprogrammet i rammen til høyre. Kasttrening eller annen idrettsspesifikk trening kan man først starte med når utøveren behersker de kontrollerte øvelsene uten smerter.

I enkelte tilfeller, der man ikke når målet gjennom opptrening alene, kan det være aktuelt med operativ behandling, hvor man strammer opp leddkapselen. Rehabiliteringen etter operasjonen foregår etter de samme prinsipper som opptreningsprogrammet beskrevet over, og man må være forberedt på at det gjerne tar ett år før utøver er klar for full kasttrening.

Det er heller ikke alle kastutøvere som kan regne med å komme tilbake til opprinnelig aktivitet. Prognosen er langt bedre dersom instabiliteten skyldes en tidligere akutt skade (skulder ut av ledd); mer enn 90% av disse pasientene kommer tilbake til idrett på samme nivå som tidligere.