De fleste vil oppleve ryggsmerter en eller flere ganger i livet, og idrettsutøvere er intet unntak. Man karakteriserer gjerne ryggsmerter om har vart mindre enn 12 uker som akutte og plager utover 12 uker regnes som langvarige eller kroniske.
Selv om de fleste tilfeller av førstegangs akutte ryggsmerter går fort over uten behandling, er det mange som opplever å ha ryggsmerter varer ved eller kommer tilbake igjen og igjen.
Hva er årsaken?
På tross av utvikling av mer avanserte metoder for bildediagnostikk som f. eks. MR-undersøkelser er det for et stort flertall av pasientene ikke mulig å fastslå årsaken til korsryggsmertene. Derfor brukes betegnelsen uspesifikke ryggsmerter (ofte også kalt lumbago). Denne gruppen pasienter utgjør 80-90% av alle pasienter med smerter i korsryggen.
Bare en liten andel pasienter har en påvisbar årsak til smertene, såkalte spesifikke rygglidelser, eller har smerter med utstråling til bena, såkalte nerverotsmerter, som blant annet kan skyldes prolaps.
|
Kategorien spesifikke rygglidelser inkluderer flere ulike skader eller sykdommer i ryggsøylen, som f. eks. reumatisk ryggsykdom og benskjørhet. Det inkluderer også defekter i virvelbuen, slik CT-bildet til høyre viser.
Dette bildet viser en spalte i virvelbuen av en av ryggvirvlene i korsryggen (L1) hos en spydkaster. En slik skade kalles spondylolyse, og er en tilstand som sees oftere hos idrettsutøvere med stor (og gjerne ensidig) belastning på ryggsøylen enn hos andre. |
 |
Særlig er utøvere i kastidretter (som f. eks. håndball), ballett og turnidrett og roing utsatt for denne skaden.
Tilstanden forekommer hos mange som overhodet ikke har plager fra ryggen. Hos idrettsutøvere gir den imidlertid oftere symptomer og årsaken er oftest et tretthetsbrudd i virvelbuen på grunn av for stor belastning.
|
Ryggsmerter med nerverotsmerter, som ofte kalles for isjias, skyldes klem på nerverøttene som danner isjiasnerven der disse går ut fra ryggmargskanalen mellom hvert par av ryggvirvler.
Som vist på tegningen til høyre, kan årsaken være et prolaps, det vil si en sprekk i mellomvirvelskiven slik at et geléliknende stoff i midten av mellomvirvelskiven presses bakover og trykker på nerveroten. |
 |
Resultatet er smerter som stråler ned i det området av benet som forsynes av nerveroten som er i klem.
Når bør man undersøkes av helsepersonell?
Ettersom de fleste tilfeller av akutte ryggsmerter raskt går over av seg selv, er det i de fleste tilfellene ingen hast med å oppsøke lege eller manuellterapeut. Unntakene er dersom smertene skyldes en akutt skade, eller det er symptomer og tegn som gir mistanke om spesifikk ryggsykdom.
Dette kan være smerter som opptrer uavhengig av belastning eller aktivitet, ved nedsatt allmenntilstand eller ufrivillig vekttap, dersom det er kraftsvikt eller nedsatt hudfølelse i beina, eller dersom det er oppstått skjevheter i ryggen.
Undersøkelsen har som hovedmål å avdekke om det er mistanke om spesifikke rygglidelser eller foreligger tegn på at en nerverot kan være påvirket. Det betyr at undersøkelsen – i tillegg til å undersøke ryggsøylens akseforhold og funksjon - vil fokusere på om det er utstrålende smerte, kraftsvikt i bena og om hudfølelses på legger og føtter er normal.
Legen eller manuellterapeuten vil også gjøre spesielle tester, såkalte nervestrekktester, for å undersøke om isjiasnerven er påvirket.
Er spesialundersøkelser nødvendig?
Det finnes en lang rekke bildediagnostiske undersøkelser som kan være til hjelp for å undersøke pasienter med ryggsmerter, men dette er vanligvis ikke nødvendig i den første fasen. Hos unge idrettsutøvere med ryggsmerter er terskelen for å følge opp pasienten med slike undersøkelser likevel betydelig lavere enn ellers på grunn av risikoen for tretthetsbrudd i virvelbuen (spondylolyse).
Det er særlig to undersøkelser som er aktuelle ved slik mistanke, CT og scintigrafi. Undersøkelse med røntgen eller MR kan også være aktuelt dersom smertene skyldes en akutt skade.
Behandling av korsryggsmerter
Den beste behandlingen er å opprettholde et normalt aktivitetsnivå. Stabiliserende øvelser for buk- og ryggmuskulatur hjelper ikke i den første smertefulle fasen, og det er fornuftig å avstå fra treningsformer som belaster korsryggen spesifikt. Annen alternativ trening for å opprettholde utholdenhet og styrke kan man likevel oftest raskt begynne med.
Reseptfrie smertestillende anbefales i tre til syv dager, gjør det lettere å opprettholde aktiviteten og reduserer varigheten av smerteperioden.
Manipulasjonsbehandling anbefales for å redusere smerte og bedre funksjon for pasienter som trenger ekstra hjelpog som etter en tid ikke har kommet tilbake i vanlige aktiviteter. Det anbefales å anvende manipulasjon tidlig i forløpet. Senere i et forløp kan manipulasjon i kombinasjon med øvelser hos manuellterapeut benyttes som behandling.
Idrettsutøvere bør gradvis gjenoppta normal treningsaktivitet etter hvert som smertene avtar, men ikke delta i konkurranse før de tåler full trening uten smerter. Idrettsutøvere bør dessuten gjennomføre et program med stabiliserende øvelser for buk- og ryggmuskulatur, helst under veiledning av fysioterapeut, for å unngå nye episoder med ryggsmerter.
Idrettsutøvere med tretthetsbrudd bør vurderes hos spesialist. Det kan i slike tilfeller være aktuelt med bruk av korsett og spesielle treningsprogram for å bedre stabiliteten i ryggen, samtidig som det kan være nødvendig med begrensninger i normal idrettsaktivitet for å få bruddet til å gro. Utøvere med vedvarende ryggproblemer, spesifikke rygglidelser eller nerverotsmerter bør også utredes hos spesialist.
Les mer om smerter og skader i korsryggen i boka IDRETTSSKADER (Roald Bahr/Sverre Mæhlum) Gazette Bok, Oslo.