Akutte kneskader er blant de mest alvorlige skadene man kan pådra seg i idrett. Særlig gjelder dette de fryktede fremre korsbåndskadene, som fører til lange skadeavbrekk (oftest opp mot 12 måneder).

Disse skadene gir også betydelig økt risiko for slitasjegikt i kneet etter 15-20 år, selv om de behandles etter alle kunstens regler med kirurgi og/eller rehabilitering hos fysioterapeut. Dette er derfor blant de skadetypene vi satser aller mest på å forebygge.

Akutte kneskader utgjør omlag 5% av alle akutte skader som behandles hos lege og ved legevakt, men bare 10% av disse er alvorlige skader med avrivninger i menisken eller av fremre korsbånd.

Skader på det indre leddbåndet er den vanligste kneskaden og utgjør om lag 40% av alle alvorlige kneskader.

Fremre korsbåndsskader er 3-5 ganger så hyppig hos kvinner enn hos menn. I Norge har det særlig vært fokusert på jentehåndball som den største synderen i forhold til fremre korsbåndskader.

Blant norske kvinnelige elitespillere som ikke driver spesielt med forebyggende trening må man regne med at 4-8% av spillerne får en ny korsbåndsskade hver sesong.

Med andre ord mister hvert lag i eliteserien én spiller med en slik alvorlig kneskade hvert år. 

Nyere studier fra bl.a. Senter for idrettsskadeforskning tyder dessverre på at skaden er like vanlig i jentefotball.

I tillegg er det mange fremre korsbåndskader i alpint og andre idretter hvor kneet kan bli utsatt for vridninger.

Belastningsskader i kneet

Belastningsskader i kneet er vanlige i idretter med stor belastning på knærne. I de fleste tilfellene oppstår de gradvis over tid, uten at utøveren kan huske noen spesiell hendelse som førte til skaden.

De vanligste skadetypene er fremre knesmerter (smerter fra det fremre kneleddet; under kneskålen) og hopperkne (smerter fra patellasenen).