Senter for idrettsskadeforskning

Hovedinnhold på siden

Informasjon om en nyhet med tittelen Det er forskjell på hopp og finter!

Det er forskjell på hopp og finter!

Introduksjon

Sammen med Tron Krosshaug undersøkte doktorgradsstipendiat Eirik Klami Kristianslund knebevegelsen og knebelastningen hos 120 elitehåndballspillere som gjennomførte fallhopp og håndballfinter på Norges idrettshøgskole. Studien er nå publisert i American Journal of Sports Medicine.

 

Fremre korsbåndskader skjer oftest i fintesituasjoner, spesielt i håndball.

 

I håndballfinter gjør spillerne en plutselig retningsforandring med høy belastning på ett ben.

 

Forebyggende trening kan halvere forekomsten av fremre korsbåndskader i lagidretter, men ikke alle spillere gjennomfører slik trening.

 

 

Screeningstester for å identifisere risikoutøvere

Screeningtester kan sannsynligvis øke compliance med skadeforebyggende trening, ved at risikoutøvere blir plukket ut og spesielt anbefalt å gjennomføre spesiell trening. Det har vært flere forsøk på å utvikle slike tester, men de har dessverre vist seg lite pålitelige i praksis.

 

En ny studie fra Senter for idrettsskadeforskning i eliteserien i håndball viser utfordringene med de screeningtestene vi bruker i dag.

 

 

 

Håndballtypiske spillesituasjoner, som en finte forbi motspilleren, er svært forskjellig fra en kontrollert og symmetrisk fallhoppbevegelse, som ofte brukes blant klinikere for å forsøke å forutsi spillernes risiko for fremre korsbåndskader.

 

- Dersom fallhopptester skal kunne være effektive til å forutsi korsbåndskader, forventer vi en sammenheng mellom hvilke spillere som har høy knebelastning i fallhopp og i håndballfinter, forteller Eirik Klami Kristianslund.

 

 

 

 

Liten sammenheng mellom knebelastning i fallhopp og håndballfinter

Funnene de gjorde har betydning for tolkningen av fallhopptester. Det var klar forskjell på rangeringen av spillere basert på leddbelastning (valgusmomenter) mellom hopp og finter.

 

Det vil si at de som hadde høyest leddbelastning i fallhopp, ikke nødvendigvis var blant de som hadde høyest leddbelastning i finter.

 

- Selv om vi identifiserer spillerne som har mest uhensiktsmessig belastning i fallhopptester, har vi ikke dermed funnet de spillerne som belaster knærne mest i de situasjonene der skadene skjer, konkluderer Kristianslund.

 

Valgusvinklene, som også er viktig i screening for korsbåndskader, var mer konsistente mellom testøvelsene, men korrelasjonen var fortsatt bare moderat.

 

Alle spillere bør gjennomføre forebyggende trening, uavhengig av antatt skaderisiko

Denne studien viser at det er vanskelig å forutsi bevegelsesmønsteret i fintebevegelser kun basert på hvordan spillerne utfører fallhopp. Det kan forklare den manglende effekten av tidligere screeningtester.

 

Forfatterne anbefaler at alle spillere gjennomfører forebyggende trening, uavhengig av antatt skaderisiko!

 

 

Les mer om trening for å forebygge korsbåndskader i håndball

 

Les artikkelen i American Journal of Sports Medicine