Senter for idrettsskadeforskning

Hovedinnhold på siden

Informasjon om en nyhet med tittelen Høy skaderisiko for telemarkkjørere i World Cup

Høy skaderisiko for telemarkkjørere i World Cup

Introduksjon

En ny studie fra Senter for idrettsskadeforskning har avdekket at skaderisikoen blant verdens beste telemarkutøvere er høy sammenlignet med de andre FIS disiplinene alpint, snowboard og freestyle.

Mens vi gjennom den årlige skaderegistreringen av Senter for idrettsskadeforskning i samarbeid med det internasjonale Skiforbundet (FIS) har god kunnskap om skaderisikoen i alpint, snowboard og freestyle, er informasjon om skader i World Cup (WC) telemark begrenset.

 

Masterstudent Melissa Woll Johansen og hennes team har nylig fått publisert den første langtidsstudien blant verdens aller beste telemarkkjørere, og skaderisikoen er høy!

 

Gjennom 5 sesonger ble retrospektive intervju utført med alle WC telemarkutøvere (eller trenere, hvis utøveren ikke var tilstede) ved slutten av hver vintersesong i perioden 2008-2013.

 

Alle akutte skader i løpet av konkurransesesongen med behov for tilsyn av medisinsk personell ble registrert.

 

Eksponering, dvs. antall renn i løpet av en sesong, ble kalkulert manuelt for hver utøver ved å benytte resultatlister fra den offisielle databasen til det internasjonale skiforbundet (FIS).

 

Hver 4. utøvere med en skade per sesong, kvinner spesielt utsatt

Totalt 149 akutte skader ble registrert i løpet av 565 utøversesonger. Den absolutte skadeinsidensen – nye skader i løpet av en sesong -  var 26,4 skader per 100 utøvere per sesong.

Kvinnelige telemarkutøvere hadde en 50% høyere risiko for skader enn menn.

 

Forskerne registrerte 69 skader som fant sted under FIS WC-renn, tilsvarende en relativ skadeinsidens på 8,2 skader per 1000 løp.

- Disse tallene er på høyde med dem vi kjenner til fra de beste alpin, snowboard og freestyle utøvere, sier Melissa Woll Johansen.

 

Risikoen for kneskader 3 ganger så høy for kvinner som for menn

Kneet var den hyppigste skadelokalisasjonen (21%), etterfulgt av hånd-finger-tommel (20%), ankel (13%) og skulder/krageben (13%).

Den hyppigst skadede kroppsdelen var kneet, ofte med et skadeavbrekk på mer enn 1 måned. Risikoen for kneskade (3x) og skulder/kragebensskader (2.5X) var høyere for kvinnelige enn for mannlige utøvere.

 

Hva betyr disse funn for telemark-sporten?

Skadeforebygging bør fokusere på kneskader, alvorlige skader, spesielt med fokus på kvinnelige utøvere.

Man kan også stille spørsmål om kvinner og menn skal konkurrere i den samme løypa som kan se ut som å utgjøre en større risiko for kvinner.

 

Ved siden av Melissa Wold Johansen har Sophie Steenstrup, Tone Bere, Roald Bahr og Lars Nordsletten bidratt til arbeidet.

 

 

Last ned artikkelen i BJSM.