Informasjon om prosjekttittel 'Evaluering av selv-rapportering for måling av nikking i ungdomsfotball'
Evaluering av selv-rapportering for måling av nikking i ungdomsfotball
| Detaljer om prosjektet - kategori | Detaljer om prosjektet - verdi |
|---|---|
| Prosjektstatus: | Published |
| Prosjektleder: | Stian Bahr Sandmo |
| Veileder(e): | Roald Bahr, Inga Katharina Koerte |
| Medarbeider(e): | Jolien Gooijers, Caroline Seer, David Kaufmann, Ofer Pasternak, Michael L. Lipton, Yorghos Tripodis |
Beskrivelse
Bakgrunn: Hvorvidt nikking kan forårsake skader på hjernen, er fortsatt et uavklart spørsmål. I forbindelse med pågående studier i ungdomsfotball, er det behov for nøyaktige målemetoder av eksponeringen, mhp. både frekvens og omfang av nikkingen. Sensor-systemer som f.eks. akselerometre er svært ressurskrevende, og selv‑rapportering er derfor ansett som et mer realistisk alternativ.
Formål: Å evaluere selv-rapportering som metode for måling av nikking i ungdomsfotball.
Metode: Deltakerne (n=34; gutter 14-15 år) fylte ut et spørreskjema om nikking, etter to ukers spill som var del av deres aktive fotballsesong. Dette inkluderte nikking i forbindelse med både trening og kamp. Selv-rapporterte tall ble deretter sammenlignet med observasjon av spillerne fra sidelinjen (referanse).
Resultater: For alle deltakerne sammenlagt observerte vi 157 treninger og 64 kamper. Sammenlignet med referansen overestimerte spillerne nikkingen med en faktor på 3, samt med en betydelig tilfeldig feil (46%); Spearmans korrelasjonskoeffisient var 0.68 (p<0.001). Overestimeringen var mer uttalt i trening enn i kamp (faktor på 3.7 vs. 0.5).
Konklusjon: Selv-rapportering av nikking i ungdomsfotball må tolkes med stor forsiktighet, og bør ikke anses som et tilstrekkelig godt mål for å anslå forekomsten av nikking på individnivå.