Senter for idrettsskadeforskning

Hovedinnhold på siden

Informasjon om prosjekttittel 'Neurofilament light og tau i serum etter nikking og hodeskader i fotball'

Neurofilament light og tau i serum etter nikking og hodeskader i fotball

Detaljer om prosjektet - kategori Detaljer om prosjektet - verdi
Prosjektstatus: Published
Prosjektleder: Stian Bahr Sandmo
Veileder(e): Roald Bahr, Inga Katharina Koerte
Medarbeider(e): Truls Straume Næsheim, Peter Filipcik, Martin Cente

Beskrivelse

Bakgrunn: Sammenhengen mellom gjentatte hodestøt i fotball (dvs. nikking) og potensielle nevrologiske konsekvenser er både kontroversiell og uavklart. Biomarkører i blodet kan gi verdifull informasjon om omfanget av traumatiske hodeskader – f.eks. indikere aksonskade som resultat av fysisk stress på nerveceller.

Formål: Å undersøke om gjentatte hodestøt eller hodeskadehendelser i fotball kan forårsake strukturelle skader på hjernen, målt som en økning i serumkonsentrasjonen av proteinene neurofilament light (NfL) og tau.

Metode: Baseline NfL og tau i serum ble målt hos norske profesjonelle fotballspillere under pre‑season. Deretter ble de umiddelbare effektene av forskjellige eksponeringer målt. Dette ble gjort ved å evaluere nivåene av NfL og tau 1 og 12 timer etter tre forhold: (1) høyintensitetstrening, (2) trening med gjentatte nikkeøvelser, og (3) hodeskadehendelser i kampsituasjon. I tillegg ble den langsiktige effekten av eksponering for hodestøt evaluert, ved å undersøke NfL- og tau-nivåer hos to separate grupper med spillere; disse gruppene ble karakterisert på bakgrunn av relative forskjeller i tidligere hjernerystelser og nikking gjennom karrieren (dvs. lav vs. høy eksponering).

Resultater: Vi analyserte totalt 354 blodprøver og observerte ingen endringer i NfL etter noen av de tre forholdene. Tau økte som resultat av både (1) høyintensitetstrening og (2) gjentatte nikkeøvelser, men ikke etter (3) hodeskadehendelsene i kamp. Høyeste absoluttverdier ble sett 1 time etter høyintensitetstrening. Vi observerte ingen endringer i hverken NfL eller tau i relasjon til tidligere eksponering for hjernerystelser og nikking gjennom karrieren.

Konklusjon: Biomarkørene NfL og tau ble ikke påvirket av hodestøt i fotball, hverken i relasjon til umiddelbar eller langsiktig eksponering. Derimot observerte vi en økning i tau som resultat av trening, som understreker viktigheten av å inkludere adekvate kontrollgrupper i liknende studier i fremtiden. Funnene våre fremhever viktige egenskaper og begrensninger ved å bruke NfL og tau i blod som biomarkører for strukturell hjerneskade i idrett.